En katt klorer på møbler av helt naturlige grunner, og den gode nyheten er at du kan lede atferden over på et sted du selv velger. At en katt klorer på møbler handler nesten aldri om vrangvilje eller trass, men om et dypt biologisk behov som må få utløp et eller annet sted i hjemmet. Når du først forstår hvorfor kloringen skjer, blir det overraskende enkelt å bytte ut sofahjørnet med et klorestativ katten faktisk foretrekker. I denne guiden går vi gjennom årsakene bak kloringen, forklarer hvorfor straff gir bakslag, og gir deg en konkret plan for å redde både sofaen og det gode forholdet til katten din.
Hvorfor en katt klorer på møbler
For å løse problemet må vi begynne med å forstå det. Kloring er ikke en uvane katten har plukket opp, men en medfødt oppførsel som friske katter viser hver eneste dag. En innekatt som aldri får klore, mister muligheten til å utøve helt normal katteatferd, og da havner behovet gjerne på det nærmeste egnede underlaget, som ofte er armlenet på sofaen. Her er de viktigste grunnene til at katten klorer.
Å file klørne og strekke musklene
Kattens klør vokser i lag. Når katten drar klørne gjennom et grovt materiale, løsner det ytterste, slitte laget, slik at en frisk og skarp klo kommer til syne. Samtidig får katten strukket ut hele kroppen, fra tærne og opp gjennom skuldre og rygg. Mange katter klorer nettopp derfor rett etter at de har våknet, på samme måte som vi strekker oss om morgenen. Kloringen er altså både klopleie og en deilig strekk i ett, og det forklarer hvorfor et grovt underlag er så viktig for at katten skal føle at det gir mening.
Duftkjertler og revirmarkering
Mellom putene på potene sitter det duftkjertler. Når katten klorer, avsetter den både synlige spor og en usynlig duft som forteller andre katter at området er opptatt. Dette er grunnen til at katten ofte velger godt synlige steder midt i rommet, som sofaen eller dørkarmen, framfor en krok ingen legger merke til. For katten er kloringen en fredelig måte å si «her bor jeg» på, og behovet blir gjerne sterkere i perioder med endringer, som ny møblering, flytting eller en ny katt i huset.
Følelser og avreagering
Kloring henger også tett sammen med følelser. En katt som er ivrig, forventningsfull eller lett stresset, kan klore for å få utløp for energien og roe seg selv ned. Du ser det ofte når du kommer hjem, ved matservering eller i det katten går fra hvile til lek. Å klore er da en sunn ventil. Det betyr også at et hjem med lite stimulering fort gir mer kloring på feil steder, rett og slett fordi katten har mye energi som skal ut et sted.
Derfor virker ikke straff
Det kan være fristende å kjefte, klappe i hendene eller sprute vann når katten går løs på sofaen, men straff løser sjelden noe og skaper som regel nye problemer. Katten forstår ikke at det er selve kloringen du misliker. Den lærer i stedet at du er skummel og uforutsigbar, og at det er utrygt å klore når du er i rommet. Resultatet blir ofte at katten fortsetter i det skjulte, samtidig som tilliten mellom dere svekkes. Straff kan i tillegg gi mer stress, og stress fører som vi har sett til enda mer kloring. Den eneste varige løsningen er å gi katten et bedre alternativ, og gjøre det alternativet mer attraktivt enn møblene.
Slik leder du kloringen over på riktig sted
Nøkkelen er ikke å stoppe katten fra å klore, men å flytte kloringen dit du vil ha den. Det handler om plassering, om å velge et klorestativ som faktisk frister, og om å gjøre møblene mindre innbydende samtidig. Får du disse tingene på plass, ordner katten som regel resten selv.
Plassering er alt
Den vanligste feilen er å gjemme klorestativet bort i en krok der det ikke er i veien. Problemet er at katten vil klore der den allerede klorer, altså på synlige steder den bruker mye. Sett derfor det nye klorestativet rett ved siden av møbelet katten har forsynt seg av. Har den herjet med sofaens venstre hjørne, skal stativet stå akkurat der en periode. Plasser gjerne også et stativ ved sovestedene, for mange katter elsker å klore og strekke seg i det de våkner. Når vanen har satt seg, kan du flytte stativet litt om gangen til et sted som passer deg bedre.
Riktig høyde, stabilitet og materiale
Et klorestativ katten vraker, hjelper ingen. Tre egenskaper avgjør om katten tar det i bruk. For det første høyden: stativet må være høyt nok til at katten kan strekke seg helt ut med forbena over hodet, gjerne 60 til 80 cm eller mer for en voksen katt. For det andre stabiliteten: vakler stativet det minste når katten legger tyngden på det, mister katten tilliten med en gang og går tilbake til den trygge, tunge sofaen. For det tredje materialet: de aller fleste katter foretrekker sisal, et grovt naturtau som gir god motstand og lar klørne feste seg. En klorepinne i sisal til katt er ofte et godt og rimelig førstevalg nettopp fordi den treffer alle tre kravene.
Katter er dessuten forskjellige når det gjelder retning. Noen liker å klore stående og oppover, andre foretrekker en vannrett flate på gulvet. Er du usikker, kan det lønne seg å tilby begge deler. Ønsker katten både et sted å klore og et lunt sted å hvile, kan et rundt klorestativ med varm liggeplass dekke to behov på én gang og bli et naturlig samlingspunkt i rommet.
Når du skal velge stativ, kan denne enkle sjekklisten være til hjelp:
- Er stativet høyt nok til at katten kan strekke seg helt ut?
- Står det bom stille når katten legger vekten på det?
- Er klorflaten kledd med sisal eller et annet grovt materiale?
- Tilbyr det både loddrette og vannrette flater å klore på?
- Passer det inn der katten faktisk oppholder seg, ikke bare der det ser pent ut?
Vil du gå grundigere til verks før du kjøper, finner du mer hjelp i vår guide Klorestativ til katt: kjøpsguiden som redder møblene.
Flere klorestativer i hjem med flere katter
Bor det flere katter under samme tak, holder det sjelden med ett klorestativ. Katter deler nødig de viktigste ressursene sine, og et klorestativ er både klopleie og revirmarkering på én gang. Med bare ett stativ risikerer du at den mest selvsikre katten legger beslag på det, mens de andre går tilbake til møblene. Sett derfor ut flere stativer på ulike steder, gjerne ett per katt pluss ett ekstra, og fordel dem rundt i de rommene kattene bruker mest. Da slipper kattene å konkurrere, og alle får dekket behovet sitt uten å ty til sofaen. I et hjem med flere katter, eller der katten liker å klatre høyt, kan et klorestativ i flere etasjer gi både klorflater og hvileplasser i høyden, noe som demper konkurransen ekstra godt.
Gjør møblene mindre attraktive en periode
Mens katten lærer seg det nye stativet, hjelper det å gjøre møblene kjedelige å klore på. Poenget er ikke å skremme, men å fjerne den gode følelsen katten får av å dra klørne gjennom trekket. Dette skal alltid være et midlertidig tiltak som du trapper ned etter hvert som katten tar stativet i bruk.
Fest gjerne dobbeltsidig teip eller en bit aluminiumsfolie på stedet katten pleier å klore. De fleste katter misliker den klissete eller glatte følelsen under potene og trekker seg unna. Et stykke glatt plast eller et sofatrekk som ikke gir motstand, virker på samme måte. Kombinasjonen er kraftfull: møbelet blir kjedelig akkurat idet det nye, fristende stativet dukker opp rett ved siden av. Husk å ta teipen eller folien bort igjen når vanen har snudd, slik at hjemmet ditt ser normalt ut igjen.
Belønn den riktige kloringen
Katter gjentar det som lønner seg. Derfor er belønning et av de sterkeste verktøyene du har. Hver gang du ser katten klore på det nye stativet, kan du rolig rose den, gi en liten godbit eller invitere til en kort lekestund. Da knytter katten kloring på riktig sted til noe positivt, og velger det gladelig igjen. Du kan gjøre stativet ekstra forlokkende de første dagene ved å gni litt kattemynte på det eller henge en leke i toppen, slik at katten oppdager det av seg selv. Unngå å løfte katten fysisk bort til stativet og tvinge potene mot det, for mange katter misliker å bli styrt på den måten. La heller nysgjerrigheten og belønningene gjøre jobben.
Mye kloring på feil steder handler i bunn og grunn om overskuddsenergi. En katt som får brukt seg gjennom lek, klatring og utforsking, har mindre behov for å avreagere på sofaen. Vil du ha flere ideer til hvordan du kan tappe den energien på en sunn måte, gir guiden Aktivisering av innekatt: 10 tips som faktisk fungerer deg mye å gå på.
Fjern aldri klørne
Uansett hvor sliten du er av oppklorte møbler: å fjerne klørne kirurgisk, ofte kalt dekloring, er aldri en løsning. Inngrepet innebærer å amputere ytterste ledd på hver tå, ikke bare selve kloen. Det er svært smertefullt, kan gi varige plager med gange og balanse, og fratar katten et helt sentralt redskap for å strekke seg, forsvare seg og føle seg trygg. Inngrepet er da også forbudt i Norge og store deler av Europa, nettopp fordi det påfører dyret unødig lidelse. Løsningen på kloring er alltid å styre atferden, ikke å ta fra katten evnen til å utføre den. Er du bekymret for kloring som plutselig endrer seg, eller for klør som ser unormale ut, bør du ta kontakt med veterinær framfor å gjøre noe på egen hånd.
Med litt kunnskap om hvorfor katten klorer, riktig plassering og tålmodig belønning er det fullt mulig å få både hel sofa og en fornøyd katt. Det viktigste enkelttiltaket er å tilby et stativ som frister mer enn møblene. Er du usikker på hva som passer katten din, kan du ta en rolig titt i utvalget vårt av klorestativer og finne et alternativ som gir katten et sted den gjerne klorer på, helt av seg selv.
Relaterte guider
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid tar det å venne katten av med å klore på møblene?
Det varierer fra katt til katt, men med et godt plassert stativ, litt belønning og møbler som er gjort kjedelige, ser mange en tydelig endring i løpet av noen uker. Vær tålmodig og konsekvent, så kommer resultatene gradvis.
Hjelper det å klippe klørne?
Å klippe de skarpe tuppene med en egnet klosaks kan gjøre mindre skade på møblene og er helt trygt når det gjøres riktig. Det fjerner likevel ikke selve behovet for å klore, så det bør kombineres med et godt klorestativ. Er du usikker på teknikken, kan veterinæren vise deg hvordan.
Katten min klorer fortsatt selv om jeg har klorestativ. Hva gjør jeg feil?
Da er det som regel plasseringen eller selve stativet det står på. Flytt stativet helt inntil stedet katten faktisk klorer, sjekk at det er høyt nok og står støtt, og forsikre deg om at klorflaten er av sisal eller et annet grovt materiale. Gjør gjerne møbelet mindre fristende samtidig.